Jeg har vært så heldig at jeg har en far som kan mye om datamaskiner, og har interesse for det. Det falt naturlig for han å tidlig lære oss barna om datamaskinenes muligheter, så det er nok han som har lært meg det grunnleggende.
Vår første datamaskin fikk vi tidlig på 80 – tallet, det var en ZX – Spectrum som hadde 48 KB minne. Først så brukte jeg den som spillmaskin, det fantes ganske mange spill til den maskinen. Etter en stund, begynte jeg å fascinere meg for hvordan spillene var laget. Jeg leste en lærebok i hvordan man programmerte i Basic. Snart hadde jeg laget de første programmene mine. De var selvfølgelig ikke brukelig til stort, men jeg var stolt den gangen jeg fikk 500 kr av et datablad for et mattematikk program jeg hadde laget. Den gjorde ikke så mye, den bare kom med noen faste regnestykker som bruker skulle svare på, og fikk poeng for det, og tilslutt også karakter. Vi fikk også en skriver til denne maskinen. Jeg syntes det var gøy å ta utskrift av programmene jeg lagde.
Etter jeg ble konfirmert, så brukte jeg pengene jeg fikk da til å kjøpe en Commodore 64. Denne maskinen hadde litt mer minne, mye bedre lyd og en del bedre grafikk. Nå begynte jeg for alvor å fatte interesse for datamaskiner. Jeg kjøpte også en diskettstasjon, den tok disketter på 5,4”. Jeg kunne ikke forstå at så mye data kunne lagres på den slik diskett. Etter hvert kom Commodore med den første pc-en. Jeg husker jeg var på datamesse sammen med pappa, og så den. Den kostet hele 15.000, og jeg lurte på hvis det var prisen på en pc, kom jeg noen gang til å få det?
Jeg ventet helt til begynnelsen av 90 – tallet før jeg fikk min første pc. Den var donert av en bedrift som skulle skifte ut noen gamle pc-er. Det var en IBM med en skjerm som vi i dag ville ha ledd av. Jeg husker ikke hvor mye RAM (minne) den hadde, eller hva slags prosessor det var på den, jeg husker bare at det var 10 MB Harddisk på den. Jeg fikk også en matriseskriver, og dermed var jeg i gang med å lære tekstbehandling. Jeg hadde ikke så mye spill på denne, det var ikke laget ennå.
På midten av 90 – tallet kjøpte jeg den første pc-en av egne penger. Det var en Compaq Presario med 486 prosessor på 66 MHz, 4 MB ram og 420 MB harddisk. Jeg husker at jeg lurte på hvordan i all verden jeg skulle få brukt opp så mye harddiskplass. Noen år etterpå fikk jeg også internett, og da begynte jeg for alvor å interessere meg for data.
Jeg synes det er kjempe moro å følge med på utviklingen i dataverden, og i dag skjønner jeg ikke hvordan man klarte seg før i tiden uten data. Hvis jeg ikke får tilgang til en pc en dag, så blir jeg rastløs. Jeg må nok innrømme at pc-er er, og kommer alltid til å være min store hobby. Det er fint å kunne jobbe med det også.
Jeg liker mest å lage hjemmesider, surfe på nettet, skrive og sist, men ikke minst å lage filmer selv. På det meste kan jeg holde på med data i 16 timer i døgnet. Det som er litt dumt med data, er at mange isolerer seg foran dataskjermen, og det går ut over det sosiale livet.
