Her en sen ettermiddag midt i september fikk jeg se og høre hvordan en flokk med fugler koste seg i en tretopp i hagen utenfor leiligheten min. Jeg var kjapp om å hente fotoapparatet mitt, og tok flere bilder av småfuglene som satt tett i tett i toppen av bjørketreet. Det lød som en vakker konsert, naturens egen musikk, og jeg lurte på hva i all verden det var de satt der og diskuterte. Kanskje de hadde planleggingsmøte før de skulle legge på den lange turen sørover? Det er ganske vanskelig å forstå hvorfor de gjør det hvert eneste år, for så å komme tilbake neste vår. Tenk om vi mennesker hadde hatt vinger, og kunne fly! Kanskje vi også hadde vært så smarte at vi hadde flydd sørover om vinteren, bort fra kulden. Naturen er en veldig vakker, med samtidig sart ting. Tenk om alt dette blir borte en dag. Tenk om vi tilslutt ikke har verken fugler eller trær. Det er en skremmende, men like fullt ikke umulig. I våre dager som vi forurenser med biltrafikk, flytrafikk og industri, kan dette dessverre bli en konsekvens. Hvor skal vi da hente inspirasjon til å leve fra, når ikke fuglene kvitrer og alt er nakent i naturen. Nei, jeg håper at menneskene tar til fornuft snart, og legger om kursen. For jeg er sikker på at våre neste generasjoner vil ha glede av akkurat den samme frodige naturen som vi mennesker har i dag! Det hadde blitt litt for flaut hvis våre fremtidige generasjoner skulle huske på oss som lever i dag som den generasjonen som ødela naturen. Jeg tenker på alt dette hver gang jeg hører en fugl kvitre, eller ser et dyr ute i naturen. Heldigvis har mange allerede forstått dette problemet, og jobber aktivt for miljøvern. De er naturens helter!
