Siste kommentarer
    Kategorier
    mai 2020
    M T O T F L S
     123
    45678910
    11121314151617
    18192021222324
    25262728293031

    I mai 2015 skulle jeg flytte fra en kommunal bolig til en annen. Jeg hadde problemer med ryggen, så jeg spurte Flekkefjord kommune om jeg kunne få hjelp til å flytte. Nei, det kunne jeg ikke selv om jeg hadde jobbet nesten gratis for kommunen bl.annet med å hjelpe andre med å flytte. Heldigvis fikk jeg hjelp fra foreldrene mine.

    Så skjedde det fatale. Jeg løftet en kasse som var for tung for ryggen. Dermed fikk jeg ett prolaps i ryggen som i ettertid skulle vise seg å presse på Cauda Equina nerven. Først merket jeg ikke så mye smerter, det tok litt tid. Det jeg først merket var at jeg ble inkontinent og impotent. Jeg gikk til fastlegen som skrev ut smertestillende medisiner og bestilte MR. Hun undersøkte meg ikke og det skulle bli så fatalt. Fordi når du har ett prolaps som presser mot Cauda Equina nerven, så må du opereres innen 48 timer eller så får du det som kalles Cauda Equina-syndrom. Dette medfører blandt annet kroniske smerter i ryggen, impotens og inkontinens for urin og avføring.

    Jeg var så hos kommuneoverlegen fordi jeg hadde akutt tissestopp og avføringen bare randt. Jeg hadde nedsatt følelser i underlivet og låret/bena. Hun sendte meg med ambulanse til Kristiansand sykehus fordi hun forstod at det hastet. Jeg lå 4 døgn på sykehuset i Kristiansand, men noen opereasjon fikk jeg ikke. Jeg ble ikke tatt seriøst fordi jeg var psykisk syk. Jeg ble utskrevet uten noen form for hjelp. Først etter 1,5 år ble jeg operert men da var det altfor sent. Nå lever jeg med uutholdelige smerter til tross for at jeg bruker store doser Fentanyl plaster. Og det vil jeg gjøre resten av livet. Jeg er impotent, inkontinent for urin og avføring og har ingen følelse i underlivet.

    Jeg er utrolig bitter på Flekkefjord kommune som ikke hjalp meg å flytte og sykehuset som ikke tok meg på alvor. Jeg har brukt opiater siden 2015, og har fått alle senkomplikasjonene jeg kan få av Cauda Equina syndrom. Jeg er også utrolig bitter på at jeg tapte erstatningskravet jeg reiste til Norsk Pasientskadeerstatning mot sykehuset og den tidligere fastlegen min.

    Jeg vet ikke hva som er verst av smertene eller å ikke fungere seksuelt og måtte bruke bleier. Det jeg vet er at jeg er ødelagt for livet, jeg kommer aldri til å bli lykkelig igjen.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *